Nå har vi Sveriges beste priser på Budo Nord-produkter 👇
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din hos oss
Vi har informasjonskapsler til deg
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din hos oss
Vi har informasjonskapsler til deg
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din hos oss!
Godta informasjonskapsler for å fortsette
De fleste systemer anerkjenner at ettersom avstanden til motstanderen endrer seg, endres også de tekniske aspektene ved kampen, og for det meste kan du klassifisere avstanden i tre kategorier. Hver distanse har sin spesifikke stil og fotarbeid. De fleste systemer fokuserer på en viss distanse, men trener på alle.
Godt fotarbeid er avgjørende for å kunne håndtere ulike avstander. Eskrimanens fotarbeid beskrives ofte i en trekant der to føtter står på hver kant av trekanten og bevegelsen av den ene foten er kun til den frie kanten slik at ingen ben blir krysset på noe tidspunkt under kampen. Størrelsen og formen på trekanten er tilpasset situasjonen, men tanken bak trekanten består.
I stedet for å lære å forsvare seg mot spesifikke stiler eller spesifikke slag, har Eskriman fokusert på å lære seg å forsvare seg mot vinkelen angrepet kommer fra. Denne ideen er basert på det faktum at uansett om angriperen bruker knyttneven, kniven eller stokken , vil angrepsvinkelen være omtrent den samme.
Så i stedet har angrepsvinklene fått navn eller ganske enkelt nummerert. Eskrimas teknikker er basert på at begge utøverne er godt trent i sin kampsport og har mye innebygd forsiktighet og antakelser om at hvert angrep kan gå galt. Angrepene tar sikte på å ødelegge motstanderens evne til å angripe i stedet for å fokusere på å skade ham. Derfor går mange angrep mot armer og hender for å få motstanderen til å slippe våpenet .
Pananadiyak eller varianter av den stavemåten står for spark på eskriman. Pananadiyak kan sees på som læren om benmuskler, skjelett og hvordan de passer sammen for å forårsake smerte eller forskyve/bryte dem.
Mano Mano kjemper tomhendt i Eskrima. Begrepet oversettes med hender eller hånd til hånd. Mano Mano inkluderer spark, slag , kast, låser og dumog eller grappling . Eskrimanen ser på en tom hånd som en annen form for våpen , da kampsporten er direkte basert på våpenteknikker og ikke på en tom hånd, spesielt Mano Mano trenes på høyere nivåer.
Øvelser er en vanlig måte å trene og demonstrere Eskrima hvor utøvere kan teste og utvikle seg innenfor kampsporten uten å risikere alvorlig skade. En utøver utfører et angrep og den andre forsvarer.
Den levende hånden er den motsatte hånden som holder våpenet og sikter til at hånden skal jobbe aktivt for å angripe og forsvare mot motstanderen. Dette er en stor forskjell i forhold til for eksempel fekting hvor den tomme hånden er skjult og ikke brukes. I Eskrima brukes den tomme hånden til å låse, holde, forsvare, avvæpne, slå og kontrollere motstanderen.
Doble Baston er det vanlige navnet på teknikker som involverer to pinner. Det er viktig at du lærer å håndtere våpnene individuelt, noe som læres gjennom flere øvelser. Doble Baston er stort sett ikke for nybegynnere, men blir sett på som en av de viktigste aspektene ved Eskriman.
De kinesiske og malaysiske samfunnene har praktisert eskrima sammen med kuntaw og silat i århundrer til det punktet at mange fra andre land tror det hele har sin opprinnelse på Filippinene. I den vestlige verden praktiseres Eskrima ofte sammen med andre kampsportsystemer som Wing Chun . Dette har gjort at de noen ganger kan være noe uklare om forskjellene mellom opphavet til de ulike stilene. I det hele tatt utfyller de ulike kampsportene hverandre veldig godt og drar nytte av hverandre.
