Nå har vi Sveriges beste priser på Budo Nord-produkter 👇
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din hos oss
Vi har informasjonskapsler til deg
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din hos oss
Vi har informasjonskapsler til deg
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din hos oss!
Godta informasjonskapsler for å fortsette
Gōjū Ryū er en av de viktigste karatestilene fra Okinawa . Gōjū uttales med lange vokaler og er hentet fra en kjent bok om kampsport, Bubishi Gōjū Ryū står altså for "hard-soft style/school" som delvis er et kampprinsipp og stilen inneholder en kombinasjon av "hard" og "myk" "teknikker. Gå betyr hardt, refererer til knutehåndteknikker eller lineære bevegelser.
Ju, som betyr myk, refererer til åpne håndteknikker og sirkulære bevegelser. I Gōjū Ryū legges det stort fokus på pust ved å utføre kata og mange andre teknikker. Goju Ryu praktiserer ulike typer trening for å styrke kropp og sinn. Som kampsport kombinerer stilen harde slag og spark samt myke og åpne håndteknikker for å angripe, blokkere og kontrollere motstanderen ved hjelp av ulike typer hold/låser, fall og kastteknikker.
Kjennetegn og forskjell fra andre stiler er bruken av verktøy under trening kalt hojo undo for å forbedre ulike teknikker. Men denne typen trening praktiseres ikke av alle Goju Ryu-klubber på grunn av ulike årsaker som plassmangel eller kostnader. Grunnleggeren av stilen er Chojun Miyagi og har i dag millioner av utøvere rundt om i verden.
Chojun Miyagi er grunnleggeren av stilen og den som ga den navnet i 1930. Før det ble stilen populært kalt Naha-te. Gōjū Ryū som stil går langt tilbake. Miyagi begynte å trene i en alder av 14 under Higashionna Kanryō og trente i 15 år frem til sin død i 1916. Før det hadde Miyagi begynt å trene under Ryuko Aragaki i en alder av 11, og det var gjennom Aragaki han ble introdusert for Higashionna.
Mester Higashinna hadde studert forskjellige typer kampsport siden barndommen, han studerte forskjellige typer kinesisk boksing og dro også til Kina for å studere under forskjellige mestere.
I 1877 begynte han å trene under kung fu -mesteren Ryū Ryū Ko. En forsker ved navn Tokashiki Iken mener at det faktisk er Xie Zhongxiang, utøver av «White crane Kung Fu» (engelsk «Whooping Crane Kung Fu») som trente flere elever fra Okinawa, hvorav flere ble kjente karatelegender. Higashionna kom tilbake i 1882 til Okinawa og begynte å undervise i en ny kampsportstil basert på hybriden av forskjellige kempō-varianter fra Kina (Fuzhou) som Higashinna praktiserte og som ble preget av sin integrering av gō-no (hard) og jū-no ( myk). Higashinnas stil ble kalt Naha-te. Gojukai-historikere mener imidlertid at kinesiske Nanpa Shorin-ken var kung fu -stilen som påvirket Goju ryu.
En av de store profilene til Goju ryu-stilen, Higaonna Morio, mener at Higashionna Kanryo sensei underviste i kampsport på to måter avhengig av type student. Hjemme lærte han Naha-te som en kampsport hvis endelige mål var å kunne drepe motstanderen, mens han på skolen Naha Commercial High School underviste i karate som en form for fysisk, intellektuell og moralsk trening.
Higashionas hovedstudent var Chojun Miyagi og i 1915 dro Miyagi til Kina for å søke etter Higashionas trener. Miyagi ble et år i Kina og trente under flere mestere, men da han kom, var Higashionas skole borte på grunn av bokseropprøret. Kort tid etter hjemkomsten døde Higashionna. Mange av Higashinnas elever ble igjen for å trene med Miyagi. I 1929 møttes delegater fra hele Japan i Kyoto for en stor japansk kampsportdemonstrasjon. Siden Miyagi selv ikke kunne delta, måtte toppstudenten hans Jinan Shinsato representere ham. Da Shinsato ble spurt om hva stilen han trente het, improviserte han hanko-ryu ("halvhard stil") for å unngå forlegenhet ettersom Miyagi ennå ikke hadde navngitt stilen.
Tilbake i Okinawa rapporterte han hendelsen til Chojun Miyagi som bestemte seg for navnet Gōjū-ryū ("hard myk stil") for karatestilen hans. Chojun Miyagi tok navnet fra det tredje verset i diktet Hakku Kenpo ("Eight Laws of the Fist") som beskriver de åtte lovene i kampsporten. Diktet er del Bubishi, en klassisk kinesisk tekst om kampsport og medisin. Den tredje "loven" til Kempō Hakku lyder: "Hō wa gōju tondo su" (måten å puste inn og ut er både hard og myk).
Etter Chōjun Miyagi Senseis bortgang i 1953, ble Eiichi Miyazato Sensei utnevnt til hans etterfølger. Eiichi Miyazato Sensei fortsatte å undervise i Chōjun Miyagi Senseis dōjō. I 1957 ble Jundōkan grunnlagt i Asato, Naha - Okinawa.
Siden den gang har Goju Ryu spredt seg over hele verden og er en av de beste karatestilene i verden. Det er i dag flere store organisasjoner i Goju Ryu.
Miyagi mente at "det endelige målet i karate-do var å bygge karakter, overvinne menneskelig lidelse og finne åndelig frihet. Derfor, ifølge Miyagi, var det viktig å balansere treningen av selvforsvar med "trening av sinnet eller å styrke de etiske reglene/maksimene til karate- do ni sente nashi ('i karate-do er det ikke noe første angrep')"; han la også stor vekt på viktigheten av å "styrke intellektet før fysisk styrke". Miyagi valgte navnet Goju -ryu (" gå " "hard" og " ju " "myk"), for å vise at stilen hans integrerte både harde og myke stiler.
Goju brukes ikke bare i karate, men også i livet generelt; ren hardhet eller ren mykhet kan ikke gjøre en i stand til å håndtere endringene i livet effektivt. Ved blokkering er kroppen myk og inhalerer; når man slår er kroppen hard og puster ut.
Antall katter og praktiseringen av disse kan variere i detalj avhengig av klubb og organisasjon. Alle studenter antas å kunne alle disse kataene og bunkaiene til dem før de når sandan Hojo Undo.
Gōjū-ryū har 12 sentrale kata som er:
- Sanchin
- Gekisai dai ichi & dai ni
- Saifa
- Seiyunchin
- Shisochin
- Sanseiru
- Sepoy
- Kururunfa
- Sesan
- Supperpai
- Tensho.
