Kort om Capoeira

Capoeira er en afro-brasiliansk kulturtradisjon og kampsport med innslag av musikk, sang, dans og filosofi som ble utviklet av afrikanske slaver i Brasil. Senteret ligger i Salvador de Bahia, som en gang var hovedstaden i Brasil. Ifølge legenden utviklet capoeira seg fra tradisjonell afrikansk kampsport som slavene forkledd som dans, da de ble forbudt å trene og trene dem. Selve kampdansen er preget av konstant bevegelse, feiende og sirklende slag og spark , med mye håndstående , salto og vognhjul .

Capoeira danses til musikken til et bateria , et lite "slagverksorkester" der enkle instrumenter brukes. Antall instrumenter kan variere avhengig av anledning og stilen som spilles, men det viktigste instrumentet som alltid er med er berimbau – et enkelt enstrengs instrument som kan sammenlignes med en bue. Ofte er det også atabaque - tromme og pandeiro - tamburin. Instrumentene akkompagneres av sang og i noen tilfeller håndklapping.

Capoeiras historie

Fordi capoeira utviklet seg blant de laveste i samfunnet, er det få bevarte historiske kilder om capoeiras opprinnelse og tidlige historie. Selv ordets etymologi er omstridt. Det kan være avledet fra det portugisiske ordet capão som betyr "kapon" eller kastrert hane, og kan antyde at stilen ligner på hanekamp. Grupo Capoeira Angola Pelourinho mener blant annet at capoeira er en utvikling av det afrikanske ritualet N'golo, «sebraenes dans».

Det man imidlertid vet er at da portugiserne begynte å kolonisere Brasil på 1500-tallet, fraktet de slaver fra Afrika for å bruke som arbeidskraft i det nye landet, ettersom urbefolkningen raskt bukket under for ulike epidemier som europeerne brakte med seg.

Slavene som ble sendt i portugisisk handel kom hovedsakelig fra tre afrikanske stammer: Yoruba og Dahomen fra Sudan og Bantu-stammene fra dagens Angola, Kongo og Mosambik.

En av de første registrerte beskrivelsene av Capoeira dateres tilbake til 1800-tallet da en lege og historiker ved navn Melo de Morais Filho som dokumenterte Brasils folketradisjoner beskrev noe som ligner på Capoeira. I 1825 avbildet den tyske maleren Johann Moritz Rugendas Capoeira i sitt verk Voyage Pittoresque dans le Brésil - "En pittoresk reise i Brasil" et bilde med navnet "Capoeira, eller krigens dans" som kan støtte tolkninger som betyr at Capoeira først utviklet som en dans og ikke som en form for krig.

Andre teorier eksisterer om at Capoeira var slavens måte å forberede seg på opprør mot sine herrer, slik som dette sitatet av Augusto Ferreira: "Capoeira ble født ut av et brennende ønske om frihet. Bare gjennom innsatsen til disse mennene kunne slavene frigjøre seg selv, og gå tilbake til friheten som de hadde blitt fratatt i sitt eget land».

Gjennom århundrene klarte i alle fall mange slaver å rømme, enten med eller uten Capoeiras hjelp, og de slo seg sammen i den s.k. Quilombos. Gratis samfunn som var vanskelig tilgjengelig i jungelen. Der Capoeira fortsatte å bli praktisert og utviklet.

Men da slaveriet ble avskaffet i 1888, falt mange slaver inn i fattigdom og ekskludering.

Mange tidligere slaver flyttet inn i byene, hvor Capoeira, fjernet fra sin kulturelle kontekst, utartet seg til blodige gjeng- og gatekamper. De som tidligere kjempet for frihet ved hjelp av capoeira, tyr nå til det for å overleve dagen. Capoeira ble assosiert med kriminalitet og gatekamp og ble forbudt. Andre kulturelle former med røtter i Afrika ble også forbudt til tross for avskaffelsen av slaveriet. Det var til og med forbudt å vite om eksistensen av capoeira, men til tross for dette fortsatte Capoeira å praktiseres i hemmelighet av noen få mestere. For å beskytte seg mot politiet brukte capoeiras kallenavn, såkalte apelidos , en tradisjon som fortsatt lever i Capoeira i dag.

To stiler utvikles

Selv om capoeira ble praktisert i undertrykkelse, overlevde og utviklet den seg, mye takket være Mestre Bimba, som i 1932 grunnla sitt første Capoeira-akademi i Salvador de Bahia. Elever fra øvre sosiale lag deltok og det ble Capoeiras redning. Etter at utenlandske diplomater så og ble imponert over et show laget av Mestre Bimba og hans elever, bestemte daværende president i Brasil, Gértulio Vargas (1937), at forbudet mot capoeira skulle oppheves og at capoeira skulle bevares som kulturarv.

Mestre Bimba utviklet capoeira i en ny retning han kom til å kalle Regional. Denne stilen var preget av mer struktur og sport enn tradisjonell capoeira.

Mestre Bimba introduserte graderinger i stil med japanske budo-arter og hvite treningsklær. Han utviklet også en rekke sekvenser av angreps- og forsvarsteknikker han brukte for å lære Capoeira.

Denne stilen ble raskere og mer atletisk enn tradisjonell Capoeira. Øvelsesaspektet ble vektlagt mer enn de gamle sangene og ritualene. Samtidig var det capoeristas som følte at opprinnelsen til capoeira ble glemt. Mestre Pastinha grunnla sitt første akademi i 1942 i Bahia og regnes i dag som den fremste beskytteren for stilen nå kjent som Capoeira angola. Han la vekt på tradisjonen, de gamle sangene og lekenheten.

Capoeria i dag

På midten av 1970-tallet begynte utvandrede Capoeira-mestere å undervise i sin kunstform i USA. Capoeiras stigma om å være assosiert med de fattige og utstøtte begynte sakte å bryte og flere oppdaget skjønnheten i Capoeiras flytende bevegelser. Capoeira begynte å spre seg utover grensene til Brasil og antallet utøvere vokser stadig. I dag er det flere internasjonale skoler - Abada, Volta ao Mundo og Capoeira Topaz for å nevne noen - som underviser i capoeira rundt om i verden. Det svenske Budo- og kampsportforbundet anslår at det er omtrent 2000 utøvere i Sverige.

Selv om Capoeira angola og Capoeira Regional fortsatt er de to hovedstilene, og de fleste skoler og Mestres hevder å være tilhengere av enten Bimba eller Pastinha og underviser i deres ånd, har det over tid dukket opp en tredje stil; Capoeira Contemporânea. Også kalt capoeira angonal, som en blanding av de to. Contemporânea låner elementer fra både Angola og Regional, men kan også bruke teknikker fra dans og akrobatikk. Du kan da veksle mellom å spille både Angola og regionale kamper på rad under en treningsøkt.

Dette synet, at det er mulig å kombinere capoeira angola og capoeira regional til den angonale stilen, har blitt stilt spørsmål ved. Hovedsakelig av representanter for capoeira angola som mener at enten trener du capoeira angola, eller så gjør du regionalt. Mestre Moraes og Mestre Joao grande har erklært at de representerer dette synet.

Capoeira øves i en roda (ring) hvor to capoeristaer spiller mot hverandre mens de andre deltakerne synger og spiller instrumenter og klapper i hendene i takt med musikken. I noen grupper klapper tilskuerne i hendene. I tradisjonell capoeira styres rodaen av den som spiller på husken, som er berimbauen med den største kalebassen.