MIE er et program og nettverk innenfor det svenske karateforbundet. Den er laget for å få frem flere kvinnelige ledere innen karate. Tanken er at idretten på sikt skal oppnå likestilling. Satsingen handler om å rekruttere nye og styrke eksisterende kvinnelige ledere innen karate. Målet er å øke antallet slik at de tilsvarer andelen kvinnelige utøvere. På denne måten kan virksomheten utvikles og drives mer likt. Det handler også om at kvinner skal få mulighet til å utvikle sitt lederskap og tilbys støtte fra andre i organisasjonen.
Likestilling i idretten handler i bunn og grunn om å sikre de demokratiske prosessene fra utøverne til forbundsnivå. Kvinner må gis muligheter og rettigheter til å delta i beslutninger. Samt være med på å forme deres idretts- og klubbmiljø. Det første delmålet er å styrke kvinnelige ledere innad i forbundet, inspirere og motivere dem til å ta neste steg i lederrollen. Mål nummer to er å legge forholdene til rette for et levende nettverk for kvinnelige ledere i karate som kan støtte hverandre i fremtiden. Nettverket skal bidra til og synliggjøre rollemodeller for kvinnelige ledere innen karate. De kan igjen inspirere neste generasjon og endre de dominerende strukturene som finnes i idretten i dag.
Programmet er oppkalt etter Mie Nakayama som var en japansk pioner innen kvinnelig karate. Hun er i dag kjent som en av tidenes fremste utøvere og trenere. På åttitallet fikk kvinner delta i internasjonale mesterskap for første gang. Mie høstet da stor suksess i ulike konkurranser. Hun avsluttet sin konkurransekarriere overraskende tidlig for å begynne å trene kvinnelige karateutøvere selv. Hun er nå et anerkjent historisk og stilkryssende ikon i hele karateverdenen som leder, trener og karateka. Til hennes minne og som rettesnor i vårt arbeid heter programmet MIE.
Kampsportnews tok en prat med det svenske karateforbundets generalsekretær Sarah Wennerström Cedercrona etter at nettverket arrangerte sitt første møte.
– Å jobbe for å få fram flere kvinnelige ledere er i tråd med det svenske idrettsforbundets likestillingsmål og også sunn fornuft. Karate, som mange andre idretter, har et underskudd på kvinnelige ledere. Forskning viser at likestilt idrett er en forutsetning for vellykket og effektiv idrettsutvikling. Med gode demokratiske prinsipper som representerer både menn og kvinner. Verdens befolkning består av halvparten menn og halvparten kvinner. Hvis vår virksomhet og styringsstrukturer domineres av ledere av kun ett kjønn, samsvarer det ikke med virkeligheten. Heller ikke interessene som skal representeres for rettferdige og trygge idrettsmiljøer. Vi streber etter balanse.
– De statlige tilskuddene vi må dele ut er delvis betinget av at de også kommer likestillingsarbeidet til gode. Dette er i samsvar med Norges Idrettsforbund sine retningslinjer og likestillingsmål innenfor rammen av Strategi 2025. På bakgrunn av det har Karateforbundet nå også startet nettverks- og lederprogrammet MIE som en spesiell innsats. Hensikten og målet er å få fart på likestillingsarbeidet ved å:
– MIE-nettverket ble startet opp administrativt i slutten av 2023 etter vedtak i Forbundsstyret i oktober. Vårt første møte fant sted 20.-21. januar, med to dager med intensiv introduksjon til et lederprogram. Vi skal ha fire møter til i løpet av året.
– Karate er i utgangspunktet en likestilt idrett, når det gjelder trening og konkurranse. Vårt syn er at det stort sett ikke er noen prinsipiell motvilje mot å inkludere kvinner. I motsetning til dette ble karate introdusert i Sverige på sekstitallet som en sport for menn av menn. Et historisk utgangspunkt de fleste idretter deler. Ut ifra det kan det tolkes som at det er et tidsetterslep i antall kvinner som sluttet seg til oss. Samt med hvilke muligheter og i hvilket tempo de fikk mulighet til å utvikle seg og bli utdannet. Nå, i en mer moderne tid, er kulturen mer åpen for at kvinner kan avansere raskere. Vi ser en positiv trend at bevisstheten øker om hvor viktig likestilling er, noe som er gledelig. Siden vi startet Mie har vi fått mye støtte og positive tilbakemeldinger fra mange av våre mannlige karatevenner og ledere. Vi føler at det er behov for MIE og at investeringen settes pris på av de fleste.
– For klubbene er antallet kvinnelige ledere rundt femten prosent. For utøvere er mellom trettito og trettifem prosent jenter og kvinner. Innenfor forbundet har vi siden et par år tilbake også vært styrt av vedtekter hvor minst førti prosent av styret og andre ledende organer skal bestå av kvinner. Vi har vært heldige som har et forbundsstyre som i noen år bestod av halvparten menn og halvparten kvinner, noe som er forbilledlig i idrettsverdenen.
– Ja, vi oppfordrer gjennom foreningsbidrag og PR-innsats til å rekruttere flere jenter til karate. Gjennom MIE ønsker vi også å skape kunnskapsrike rollemodeller for å kunne øke tempoet også i den innsatsen.
– Det er umulig å si. Vi har kommet langt men vi må bli enda bedre og det må gå raskere. Håpet er at vi innen ikke alt for mange år kan se minst førti prosent av kvinnelige ledere også i foreningene – selvsagt helst halvparten. Det kreves at vi jobber mot likestilling sammen, både menn og kvinner. At viljen eksisterer fra enkeltpersoner til å engasjere seg, fra foreningsnivå og oppover. Om et år eller to, når Kvinneforbundet gjør sin evaluering av likestillingsmålene etter Strategi 2025, håper jeg virkelig at karate vil fremstå som et godt eksempel på at utviklingen går i riktig retning. Karate-Sverige har både viljen og kunnskapen til å endre strukturene som trengs. Vi må bare sette det i praksis og jeg føler absolutt at vi er på rett vei.
Fotograf Jeff Tran
Kilde Svensk Karateforbund
Skrevet av Tomas Loman, publisert i samarbeid med Kampsportnews se originalartikkelen her!